Sjekklisten du går gjennom før du sier at programmet er ferdig

Etter mange timer med et program er du dårlig egnet til å se det selv. Du vet hva som er ment, og hjernen fyller automatisk inn hull som en ny lytter vil snuble i. Derfor lærer vi deltakerne å gå gjennom ferdig materiale med en fast liste, slik at vurderingen ikke avhenger av dagsform eller hvor sent det er blitt.

En sjekkliste gjør ingen god journalistikk alene, men den hindrer at de vanlige feilene slipper gjennom fordi alle var trette. Den gir også to personer et felles språk når de er uenige: i stedet for å diskutere om noe «føles skjevt», peker man på punktet i listen og ser hva som faktisk står i materialet.

I denne teksten går jeg gjennom listen slik den brukes i modulen om redaksjonell gjennomgang. Den er skrevet for deg som vurderer om du trenger en slik rutine, og som vil se hva den innebærer før du bestemmer deg. Eksemplene i kurset er hentet fra hverdagen i redaksjonen og holdes politisk nøytrale.

Start med det som kan sjekkes mot en kilde. Gå gjennom hvert navn, hver tittel, hvert tall og hver årstall som nevnes, og finn ut hvor det kommer fra. Hvis du ikke kan peke på kilden, er det ikke en opplysning ennå, bare en påstand som låter riktig. I kurset ber vi deltakerne markere hver slik påstand i manuset med en farge og først fjerne fargen når kilden er funnet.

Se spesielt etter tall som er avrundet, omregnet eller hentet fra et annet år enn resten av sammenligningen. Se også etter ord som «flest», «aldri» og «alle», som sjelden holder. Et enkelt «blant de største» er ofte både sannere og like informativt.

Dette trinnet handler ikke om å mistro gjesten, men om å vite hva programmet står inne for og hva som er gjestens eget syn.

• Alle navn og titler er stavet og skrevet likt hele veien
• Hvert tall har en kilde og en tydelig enhet
• Årstall og tidsrom stemmer med hverandre
• Sitater er gjengitt slik de ble sagt

Når fakta er på plass, ser du på fordelingen. Hvor mye tid får hvert syn, og hvem får det siste ordet? Tell gjerne minuttene i en debatt eller et panel, for inntrykket av hvem som fikk mest plass er ofte feil. Se også på hvordan spørsmålene er formulert: et spørsmål som inneholder svaret, gir en gjest mer å gå på enn en annen.

Balanse betyr ikke at alle synspunkter skal få like mye plass uansett tyngde. Det betyr at valgene dine kan forklares. Hvis ett syn har mindre plass, skal du kunne si hvorfor, og begrunnelsen skal ikke være at det passet best i rundownen.

I kurset øver vi på dette med fiktive saker uten partipolitisk ladning, slik at deltakerne kan se mønstrene uten å bli trukket inn i meninger de allerede har.

• Talletid og spørsmålstid er jevnt fordelt, eller forskjellen kan forklares
• Spørsmålene er åpne og legger ikke svaret i munnen på noen
• Hver part får svare på det som angår dem

Les manuset høyt, helst for en som ikke kjenner saken. Der den andre stopper opp, har du et problem. Fagord som ikke er forklart, lange setninger med flere ledd og forkortelser som bare redaksjonen kjenner, er de vanligste hindrene. En lytter kan ikke bla tilbake, så hver setning må gi mening første gang den høres.

Se også på verb og ordvalg som farger saken. Å «innrømme» og å «si» er ikke det samme. Å «hevde» antyder tvil, mens å «forklare» antyder at noe er avgjort. Velg ordet som beskriver hva som skjedde, ikke hva du synes om det.

Til slutt: sjekk at innledningen lover det programmet faktisk leverer. En overskrift som er skarpere enn innholdet, svekker tilliten til resten.

• Fagord er forklart første gang de brukes
• Setningene kan leses høyt uten å miste pusten
• Verbene beskriver hva som skjedde, ikke hva vi mener om det

Ikke alt kan avgjøres med et kryss. Noen saker krever at du tar et skritt tilbake og spør om hele vinklingen er riktig, eller om programmet egentlig svarer på det det lover. Slike vurderinger kommer etter listen, ikke i stedet for den, og de er bedre når de tas av noen som ikke har laget programmet.

Vi anbefaler at gjennomgangen gjøres av en annen enn den som har produsert materialet. I en liten produksjon kan det bety at to deltakere bytter ferdige programmer og går gjennom hverandres. Det gir et ærligere blikk og lærer begge å tåle spørsmål uten å forsvare seg.

Husk også at ingen sjekkliste gjør om utdanningsmateriale til investeringsråd eller markedsvurdering. Programmene i kurset forklarer og stiller spørsmål, og de forutsier ikke noe.

Skal du lære dette, bør du vite hva du får ut av det. Modulen gir deg en liste du kan bruke på egne programmer, og trening i å bruke den raskt nok til at den faktisk blir brukt. Den gjør deg ikke til faktasjekker og gir ingen formell kvalifikasjon, men den gir en arbeidsmåte du kan ta med deg.

Spør deg selv om du produserer eller skal produsere materiale andre stoler på, om du jobber alene eller i et lite team, og om du har et sted der en annen kan lese over. Hvis svaret er ja på det første og nei på det siste, er en fast rutine det som gir mest.

Les også læreplanen for modulen og sammenlign med det du allerede kan, så ser du hva som er nytt for deg.

• Hvem leser over materialet ditt i dag?
• Hvilke feil har du rettet etter publisering?
• Hvor mye tid har du til gjennomgang før frist?