Slik bygger vi et faglig fundament før kameraet går

Når nye deltakere kommer til første samling, er mange utålmodige etter å komme foran mikrofonen. Jeg forstår det, men vi starter likevel ved skrivebordet. Et opptak som hviler på tynt forarbeid blir sjelden bedre av god teknikk, og det merker både gjesten og seerne.

I modulen om research og kildearbeid bruker vi hele første kveld på å kartlegge en sak før noen tenker på spørsmål. Deltakerne lærer å skille mellom det de tror de vet, det de faktisk kan dokumentere og det som ennå er åpent. Det høres enkelt ut, men det er her mange programmer vinner eller taper.

Alle øvelsene bygger på fiktive og politisk nøytrale case. Det gjør at vi kan konsentrere oss om håndverket, uten at en meningsforskjell om selve saken tar plassen til metoden.

• Start med hva som er kjent, hva som er påstått og hva som mangler
• Skriv ned hva du vil ha svar på før du leter
• Bruk nøytrale case når du øver

Det første deltakerne gjør, er å formulere saken i én setning, uten bindeord og uten vurderinger. Mange oppdager at de ikke klarer det. Da vet vi at de ikke har forstått saken ennå, og at spørsmålene deres ville blitt vage.

Deretter tegner vi et enkelt kart på papir: hvem er berørt, hvilke begreper må forklares, hvilke tall eller dokumenter finnes, og hvem kan uttale seg faglig. Kartet er ikke ment som et ferdig produkt. Det er et arbeidsredskap som viser hull, og hullene styrer videre arbeid.

Jeg ber deltakerne også notere hvilke antakelser de har med seg inn i saken. En antakelse som står skrevet, kan etterprøves. En som bare sitter i hodet, ender gjerne som et ledende spørsmål i studio.

• Saken i én setning, uten vurderinger
• Kart over berørte, begreper og dokumenter
• Egen liste over antakelser som må etterprøves

En kilde skal ikke bare finnes, den skal veies. Vi går gjennom noen faste spørsmål: Hvem har laget dette, og hvorfor? Er opplysningene førstehånds eller gjengitt? Hvor gammelt er materialet, og finnes det noe som sier imot? Deltakerne fører svarene i et enkelt ark, slik at vurderingen blir synlig for andre.

I øvelsene får gruppene et lite sett med fiktive dokumenter, noen solide og noen med svakheter som er lagt inn med vilje. Poenget er ikke å avsløre feller, men å venne seg til å stille de samme spørsmålene hver gang, også når kilden virker troverdig.

Jeg har sett at de som er mest nøye med dette, blir roligere i opptaket. De vet hva de står på, og de vet hva de ikke kan hevde.

• Hvem står bak, og hva er hensikten
• Førstehånds eller gjengitt informasjon
• Alder på materialet og motstridende opplysninger

Resultatet av researchen er ikke en bunke lenker, men et kort arbeidsnotat. Det inneholder saken i én setning, de viktigste fakta med kildehenvisning, begreper som må forklares enkelt, og en liste over det som fortsatt er uavklart. Fire til seks sider er som regel nok.

Vi øver på å skille det som skal brukes i programmet fra det som bare er bakgrunn. Deltakerne synes ofte det er vanskelig å legge fra seg gode funn, men et program som forsøker å si alt, forklarer lite.

Notatet leveres videre til neste modul, gjesteforberedelse, og fungerer som felles grunnlag når spørsmålslistene skrives. Slik blir det tydelig hvordan hvert ledd bygger på det forrige.

• Saken, fakta med kilde, begreper og uavklarte punkter
• Skille mellom bakgrunn og det som brukes i sendingen

Det vanligste er at deltakerne går for raskt til konklusjon. De finner to kilder som sier det samme og stopper, uten å sjekke om begge bygger på samme opprinnelse. Da ser det ut som bekreftelse, mens det i virkeligheten er én kilde sagt to ganger.

Et annet mønster er at man samler for mye. Etter to timer ligger det førti åpne faner og ingen oversikt. Vi setter derfor en tidsramme på hver fase og krever at kartet oppdateres underveis.

Det tredje er språket. Notater fylles med vurderende ord som skandale, krise eller dramatisk. Vi bytter dem ut med det som faktisk kan sies, og ser at saken ofte blir tydeligere av det.

• To kilder med samme opphav er fortsatt én kilde
• Tidsramme for hver fase av arbeidet
• Vurderende ord byttes med det som kan dokumenteres

Etter modulen skal du kunne kartlegge en ukjent sak på en strukturert måte, vurdere kilder med faste spørsmål og levere et arbeidsnotat som andre kan bruke. Det er realistiske mål for en voksen deltaker som jobber jevnt med øvelsene.

Modulen gjør deg ikke til ekspert på noe enkelt fagfelt, og den gir ingen garanti for hvor du kan bruke ferdighetene. Den gir en arbeidsmetode som holder, uansett om temaet er aktualitet, næringsliv eller noe helt annet.

Jeg anbefaler at du tar med et eget eksempel fra jobb eller fritid til første samling. Da får metoden raskt noe konkret å virke på.