Vanlige feil i forklarende intervjuer og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen er at intervjueren nikker mens gjesten bruker begreper som bare fagfolk forstår. Man tenker at det går fint, for gjesten er jo ekspert, og man vil ikke virke uvitende. Resultatet er at lytteren faller av etter to minutter. I løpet av høsten ser vi dette igjen og igjen når deltakerne spiller inn sine første øvelsesintervjuer.

Løsningen er å se på deg selv som lytterens stedfortreder. Når et ord ikke er forklart, stopper du og spør hva det betyr, gjerne med en formulering som «Hvis jeg skulle forklart det til en nabo, hva ville du sagt?». Det er ikke svakhet, det er håndverk. Gjesten blir som regel glad for muligheten, og forklaringen blir ofte det beste øyeblikket i samtalen.

• Stopp ved første ukjente begrep, ikke ved det tredje
• Be om et hverdagslig eksempel før du går videre
• Bruk gjerne «med andre ord» for å teste din egen forståelse

Mange skriver spørsmålslister der nesten alle spørsmål kan besvares med ja eller nei. «Er dette en vanskelig sak?» gir et kort svar og en pinlig stillhet etterpå. Da faller intervjuet over i en rytme der intervjueren må finne på et nytt spørsmål hvert tiende sekund, og forklaringen aldri får rom til å vokse.

Skriv heller spørsmål som begynner med hvordan og hvorfor, og som ber om en rekkefølge eller en årsak. «Hvordan henger dette sammen med det du nevnte om rutiner?» inviterer til en forklaring. Les gjennom listen din høyt før opptak og stryk alt som kan besvares med ett ord. Det som står igjen, er som regel spørsmålene som er verdt sendetiden.

Når spørsmålslisten er laget, er det fristende å følge den slavisk. Intervjueren leser neste punkt mens gjesten fortsatt snakker, og går dermed glipp av en halvferdig forklaring som kunne blitt det viktigste i samtalen. Lytterne merker det: samtalen får et preg av forhør og ikke av samtale.

Oppfølgingsspørsmål krever at du faktisk hører etter. Vent et sekund etter at gjesten er ferdig, og still det spørsmålet som en nysgjerrig utenforstående ville stilt. Ofte er det kort: «Kan du ta det en gang til, litt langsommere?» eller «Hva skjer hvis det ikke fungerer?». Listen er et kart, ikke en rute, og du kan godt forlate den en stund hvis samtalen fortjener det.

• Noter stikkord mens gjesten snakker, ikke hele setninger
• Ha to eller tre reserverte oppfølgere klare for hvert hovedtema

Et intervju kan ha gode spørsmål og likevel føles rotete, fordi det hopper mellom temaer uten forvarsel. Lytteren trenger en følelse av hvor man er: hva som er forklart, og hva som kommer. Uten det blir selv enkle temaer tunge å følge, og forklaringen mister sin verdi.

Del samtalen inn i tre eller fire bolker, og gi hver bolk en tydelig overgang. En setning som «Nå som vi har sett på hva dette er, la oss se på hvordan det fungerer i praksis» koster ti sekunder og gjør mye. Avslutt gjerne med en kort oppsummering der du selv sier det viktigste med egne ord. Da får lytteren et sted å lande, og gjesten får anledning til å rette opp eventuelle misforståelser.

I aktualitets- og næringslivsstoff er det lett å la en tone eller et ladet ord avsløre hva man mener. En intervjuer som sukker, ler litt for lenge eller formulerer spørsmålet som en påstand, signaliserer et standpunkt. Hensikten er å forklare, og da svekker det tilliten hvis lytteren mistenker at du har en agenda.

Gå gjennom spørsmålene dine og se etter ord som legger ved en vurdering: «dessverre», «åpenbart», «som alle vet». Bytt dem med nøytrale formuleringer. Hør også på opptaket ditt etterpå, med fokus på tonefall. Våre øvelser bruker fiktive og politisk nøytrale case nettopp for at du skal kunne øve på dette uten at egne meninger kommer i veien, og for at du kan se hvor lite som skal til for å farge en samtale.

• Bytt vurderende ord med beskrivende ord
• Still spørsmål om hvordan noe fungerer, ikke om hvem som har rett

Mange avslutter øvelsen når opptaket er stoppet. Men det er i gjennomlyttingen at det meste læres. Uten den gjentar man de samme feilene fra gang til gang, uten å vite hvorfor samtalen føltes tung, eller hvorfor et spørsmål falt flatt til jorden.

Sett av tid til å høre gjennom opptaket med blyant i hånden. Merk steder der du avbrøt, steder der et begrep ble stående uforklart, og steder der gjesten fikk blomstre fordi du holdt kjeft. Skriv ned tre ting du vil gjøre annerledes neste gang, ikke ti. Når du har en sjekkliste å vende tilbake til, blir fremgangen konkret. Det er også slik vi arbeider i kurset: kort opptak, lytting og én justering om gangen.