Vanlige feil i research og kildearbeid, og hvordan du unngår dem
Fem feil som går igjen når deltakere kartlegger en sak og vurderer kilder før opptak, med konkrete grep for å rette dem opp i tide.
Å starte med svaret i stedet for spørsmålet
Den vanligste feilen jeg ser i øvelsene, er at deltakeren allerede har bestemt hva saken handler om før første kilde er åpnet. Da blir research en jakt på bekreftelse, og alt som ikke passer, legges stille til side. Resultatet er et opptak der gjesten får spørsmål som peker mot en ferdig konklusjon, og samtalen mister den nysgjerrigheten som gjør den god å lytte til.
Et bedre utgangspunkt er å skrive ned tre åpne spørsmål om saken før du leser noe som helst. Hva vet jeg, hva tror jeg bare, og hva vet jeg ikke? Den siste kolonnen er den nyttigste. Den viser hvor kildearbeidet skal legges, og den gjør det lettere å oppdage når du begynner å lete etter det du ønsker å finne.
I kurset bruker vi fiktive og politisk nøytrale case nettopp for dette. Når du ikke har noen mening om saken fra før, merker du tydeligere hvordan en forhåndsantakelse sniker seg inn i søkeordene dine.
- Skriv tre åpne spørsmål før du leser
- Del det du vet fra det du tror
- Merk hva du ikke vet, og start der
Å stole på én kilde fordi den hørtes sikker ut
En kilde som uttaler seg med stor selvtillit, kan være svært overbevisende uten å være pålitelig. Mange deltakere tar det første gode sitatet de finner, og bygger resten av forberedelsene rundt det. Det er særlig fristende i en travel uke, når tiden før opptak er knapp og én klar forklaring føles som en gave.
Test hver viktig påstand mot en annen kilde som ikke bygger på den første. Spør deg selv hvem som har laget tallet eller utsagnet, hvorfor det ble laget, og om andre kommer frem til det samme på egen hånd. To artikler som siterer samme rapport, er fortsatt én kilde, bare med to overskrifter.
Skriv gjerne kilden ved siden av hver påstand i notatene dine. Da ser du raskt hvilke deler av forberedelsen som hviler på tynn grunn, og du slipper å gjette under opptaket.
- Finn opphavet til hvert tall
- Krev to uavhengige kilder for viktige påstander
Å blande fakta, tolkning og meninger i samme notat
Når notatene dine er én lang tekstmasse, blir det vanskelig å huske hva som er belagt og hva som er noens vurdering. Under et intervju kan du da komme til å presentere en tolkning som om den var et faktum, og en gjest vil enten rette deg eller la det passere. Ingen av delene er bra for programmet.
Jeg anbefaler tre farger eller tre overskrifter i dokumentet: belagt, tolket og ment. Under belagt står det som kan dokumenteres. Under tolket står det eksperter leser inn i dataene. Under ment står synspunkter fra personer med en interesse i saken. Det tar ti minutter å sortere, og det gir en mye tryggere samtale.
Øvelsen er enkel å gjøre sammen med en annen deltaker. Bytt notater og se om den andre er enig i hvor du har plassert hver linje. Uenigheten forteller deg hvor formuleringene dine er uklare.
Å glemme å vurdere kildens avstand til saken
En kilde kan ha rett og likevel ha en grunn til å fremheve noe bestemt. Det er ikke det samme som at den er uærlig, men som produsent må du vite hvilken posisjon den snakker fra. Mange deltakere hopper over dette steget fordi det virker misforstått mistenksomt, og så blir de overrasket når gjesten svarer med en klar agenda.
Still tre korte spørsmål til hver kilde: Hva vet den førstehånds? Hva har den å vinne eller tape på saken? Hva ville den sagt hvis saken gikk motsatt vei? Svarene trenger ikke være lange, og de skal ikke brukes mot kilden, bare til å gi deg riktig vekting.
Slik blir forberedelsen mer rettferdig overfor alle parter, og du kan stille oppfølgingsspørsmål uten å virke anklagende. Rolig nysgjerrighet fungerer bedre enn skepsis i studio.
- Hva vet kilden førstehånds?
- Hva har den å vinne eller tape?
Å la research bli et mål i seg selv
Noen deltakere samler og samler uten å stoppe. Mappen vokser, notatene blir lengre, og når opptaket nærmer seg, finnes det ingen klar linje i materialet. Grundighet er en verdi vi tar på alvor, men grundighet uten avgrensning blir bare mengde, og mengde hjelper verken deg eller lytteren.
Sett en grense i forkant: hvor mange timer skal gå til kartlegging, og hva skal være klart når tiden er ute? Avslutt med en side som oppsummerer saken i fem punkter, og som du kunne forklart til en venn uten å se på notatene. Alt som ikke passer på siden, kan ligge i bakgrunnsmappen.
Denne siden blir også utgangspunktet for spørsmålslisten og senere for rundownen. Research som ikke kan omsettes til noe i programmet, har ikke gjort jobben sin ennå.
- Sett en tidsramme for kartleggingen
- Skriv en oppsummering på én side
Å la være å dokumentere underveis
Mange stoler på hukommelsen og finner ikke igjen hvor et tall kom fra da den redaksjonelle gjennomgangen kommer. Det koster tid, og i verste fall må et utsagn tas ut fordi ingen kan stå inne for det. Et enkelt kildelogg-ark løser det meste av dette.
Før inn dato, kilde, hva du hentet og hvor sikker du er. Det trenger ikke være pent, bare ordentlig. Når en kollega eller en instruktør senere går gjennom materialet, kan vedkommende følge sporet ditt uten å spørre.
Vanen betaler seg også i det lange løp. Etter noen uker merker du at du stiller bedre spørsmål til deg selv underveis, fordi du vet at du må skrive ned svaret.
- Dato, kilde, utdrag og sikkerhetsgrad
- Ett felles format for alle saker
Feilene over har det til felles at de er små og lette å gjøre når tiden er knapp. Ingen av dem krever spesialkunnskap å rette opp, bare noen faste vaner: åpne spørsmål først, flere uavhengige kilder, tydelig skille mellom fakta og mening, en avgrensning og et enkelt logg-ark. Prøv ett grep om gangen i neste øvelse, og se hva som endrer seg i forberedelsene dine.
Ta kontakt hvis du vil diskutere hvordan du kan styrke research og kildearbeid
Skriv til oss via kontaktsiden og fortell hva du jobber med. Vi svarer skriftlig og forklarer hvordan modulen om research og kildearbeid kan passe for deg.
Ta kontakt
Skriv til oss: post@currilava.no